Innspill til arbeidet med ny tariffstruktur

NVE har åpnet for innspill i forkant av ny høring om tariffstruktur. Norsk solenergiforening mener fremdeles at det er for tidlig med ny tariffstruktur fra 2021, og er sterkt kritiske til NVEs forslag om å gjøre marginaltapsprising til et tak for hvor stort energileddet kan være.

På tampen av 2017 foreslo NVE i en høringsuttalelse å endre dagens ordning for nettleie til en ny tariffmodell der man skal abonnere på effekt. Tilbakemeldingene viste at de fleste var svært negative til NVEs forslag (abonnert effekt), deriblant Norsk solenergiforening - les vårt høringssvar her.

Etter en gjennomgang av de innkomne høringssvarene, konkluderte NVE med at de ville legge opp til en ny høring første kvartal 2019. Direktoratet har også åpnet for innspill i forkant av høringen. I følge NVE har man noen alternative veivalg i det videre arbeidet, hvor hovedalternativene er å foreslå tariffmodell i forskriften, eller at forskriften angir kriterier som tariffmodellene nettselskapene velger må oppfylle.

NVE mener at disse kriteriene må være oppfylt, uavhengig av hvilket hovedalternativ som velges:

  • Energiledd lik marginaltapskostnad (kostnaden som oppstår i nettet når en ekstra kWh blir overført) når kapasiteten i strømnettet er god.

  • Prisen for bruk av strømnettet bør være høyere enn marginaltapskostnad når belastningen i strømnettet er høy.

  • De faste kostnadene i strømnettet skal være fordelt på en rimelig måte mellom brukerne av strømnettet.

NVE tar fortsatt sikte på at ny utforming av nettleien skal innføres fra 2021.

Behov for mer informasjon

Norsk solenergiforening mener det er for tidlig med ny tariffstruktur fra 2021 - NVE bør vente med å vurdere nye krav til vi har fått erfaringsdata over en viss tidsperiode fra de nye AMS-målerne, til vi har fått høstet erfaringer med timesavregning av strøm, og til vi har fått en politisk avklaring av hvorvidt det skal gjennomføres en utjevning av nettariffene i Norge.

Kritisk til tak på energiledd lik marginaltap

Vi er sterkt kritiske til NVEs forslag om å gjøre marginaltapsprising til et tak for hvor stort energileddet kan være. Innføring av et slikt kriterium vil betydelig redusere lønnsomheten til diverse energieffektiviseringstiltak og lokal energiproduksjon, og dermed gjøre alternativer til strøm fra nettet mindre relevant. Marginaltapsprising går derfor på tvers av politiske mål om lokale energiløsninger, som for eksempel Stortingets mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen 2030 og Klimameldingens mål om at alle nye bygg skal være nesten nullenergibygg innen 2020. Kriteriet representerer også noe helt annet enn målet om å jevne ut forbruket (som på sikt kan redusere behovet for nettinvesteringer). Vi anbefaler derfor at NVE legger dette kriteriet til side, og at det fokuseres på det opprinnelige målet om økt nettutnyttelse.

Vi er positive til det foreslåtte kriteriet om høyere pris når belastningen i strømnettet er høy, og forstår dette som at NVE åpner for en tariffmodell med tidsdifferensiering av energileddet (time-of-use). Vi mener at en slik type tariffmodell er langt mer treffsikker enn den opprinnelig foreslåtte abonnert effekt-modellen når det gjelder måloppnåelse i forhold til økt nettutnyttelse. Vi forutsetter her at en time-of-use modell vil være nokså grovkornet utformet, for eksempel med en vintersats og en sommersats, eventuelt en høylastsats, heller enn en kompleks modell der det legges opp til at kunden skal ta stilling til mange satser og situasjoner.

Selv om vi i utgangspunktet kan se nytten av en ny tariffmodell basert på tidsdifferensiering av nettleiens energiledd, mener vi som nevnt at det av hensyn til kunnskapsinnhenting og teknologiutvikling bør ventes med å ta et slikt grep.

Hva menes med «en rimelig fordeling av de faste kostnadene i strømnettet»?

Vi kan ikke se at det finnes en objektiv fasit for hva som ligger i begrepet «rimelig fordeling», og diverse subjektive tolkninger av dette kriteriet vil derfor kunne lede til svært ulik praksis blant nettselskapene.