Høring med konsekvenser for større solcelleanlegg 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foreslår endringer i regelverket om anleggsbidrag. Forslaget innebærer at nettselskapene skal fastsette og kreve inn et anleggsbidrag når en kunde ber om ny tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet som utløser investeringer i regional- og transmisjonsnettet. 

De foreslåtte forskriftsendringene har lite å si for solbransjen, med det viktige unntaket at NVE foreslår at fastleddet for innmating skal være basert på midlere årsproduksjon for alle innmatingskunder unntatt de som er plusskunder. Det er også verdt å nevne at høringsforslaget stadfester at kunder kan benytte hele overbelastningsvernet sitt også til å mate kraft ut på nettet, uten at nettselskapet kan kreve anleggsbidrag.

Hva betyr den foreslåtte endringen for større solcelleanlegg?

Plusskunder har fritak fra innmatingstariffens faste ledd, og «betaler» da kun energileddet i innmatingstariffen. Energileddet varierer typisk fra – 5 øre/kWh til + 5 øre/kWh, avhengig av om kraftproduksjonen øker eller reduserer nettapet. Definisjonen på en plusskunde er som følger: 

Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon.

En plusskunde kan altså maksimalt levere 100 kW overskuddskraft. Denne grensen har vært mye diskutert både før og etter at de nye reglene for plusskunder kom på plass. For å unngå å overstige 100 kW-grensen, er det i dag flere anlegg i Norge som har fått installert teknologi for å strupe produksjon over 100 kW. Denne grensen ligger fast, og det er heller ingen andre endringer i sikte per i dag når det gjelder Plusskundeordningen.

I dag har altså eiere av større solcelleanlegg to muligheter: 

1. Bli medlem av plusskundeordningen for å slippe å betale andre tariffledd for innmating for produksjonen, og evt. strupe produksjon over 100 kW. 

2. Velge å ikke være medlem av plusskundeordningen, og levere mer enn 100 kW ut på nettet. Men dette koster relativt mye. For eksempel må et anlegg på 0,99 MW betale 19 300 kr/år uavhengig av hvor mye produksjon som leveres på nettet. (Dagens regel: For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30 % av installert effekt multiplisert med 5.000 timer dersom dette gir et lavere avregningsgrunnlag enn midlere årsproduksjon.) 

Dersom NVEs forslag om at fastleddet for innmating skal være basert på midlere årsproduksjon for alle innmatingskunder unntatt de som er plusskunder, blir dette alternativene for eiere av større solcelleanlegg: 

1. Bli medlem av plusskundeordningen for å slippe å betale andre tariffledd for innmating for produksjonen, og evt. strupe produksjon over 100 kW. Grensen for å være plusskunde vil altså fortsatt være 100 kW. 

2. Velge å ikke være med i plusskundeordningen, og betale andre tariffledd for innmating basert på ny foreslått utregning. Dette betyr at man betaler andre tariffledd for innmating basert på årlig midlere produksjon, og bare av den produksjonen som mates ut på nettet. For eksempel for et 0,99 MW anlegg med midlere produksjon på 100 000 kWh som mates ut på nettet vil det koste 1300 kr/år (1,3 øre/kWh).  

Med foreslått endring vil altså konsekvensen av å ikke være plusskunde reduseres. Gevinsten for det enkelte anlegg vil avhenge av hvor mye som faktisk mates ut på nettet, men slik NVE har vurdert det vil så godt som alle solcelleanlegg komme bedre ut. De som evt. kan komme dårligere ut er anlegg med veldig god brukstid. Flere eiere av større solcelleanlegg vil nok derfor velge å ikke være en del av plusskundeordningen, og heller betale innmatingstariff på den produksjonen som mates ut på nettet. 

Litt om konsesjoner

Dersom man ikke lenger skal være plusskunde, så må man betale fastledd for innmating, og man trenger i visse tilfeller anleggs- eller omsetningskonsesjon. Grunnlag for fritak fra anleggskonsesjon er gitt i energilovforskriften § 3-1 og er relativt klare. Unntak fra omsetningskonsesjon er gitt i energilovforskriften § 4-2. Kriteriene her er ikke like godt definert. Inntil disse er tydeligere definert ønsker NVE derfor at eiere av anlegg som ikke tilfredsstiller kravene til å være plusskunde undersøker med NVE om det er krav til omsetningskonsesjon.   

Høringsfristen er 25. mai, og NVE legger opp til at nye krav skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2019. Norsk solenergiforening støtter endringsforslaget vedrørende tariffer for innmating av produksjon i svar til høring.

Les mer om høringen her.