Veien til solenergi - tips til kommuner og fylkeskommuner

Framtida.no har utført en klima- og miljøundersøkelse blant norske kommuner, og av de 179 kommunene som svarte på undersøkelsen, har 11 prosent fått ett eller flere bygg med solenergi. Norsk solenergiforening forventer at dette tallet vil endre seg dramatisk over de neste 2-3 årene. – Tidligere var det ikke så mye kompetanse på solenergi i det offentlige, men dette er i ferd med å snu. Så hjelper det også å ha stadig flere kommuner som kan kan fortelle om sine erfaringer, uttaler daglig leder i Norsk solenergiforening, Ragnhild Bjelland-Hanley, til Framtida.no.

De store offentlige foretakene Statsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Forsvarsbygg har alle vært med å gå i bresjen for å ta i bruk solenergi på offentlige bygg, og har etter hvert bygd opp kompetanse på solenergi internt i egne organisasjoner. Men hvordan kan ‘vanlige’ kommuner (og fylkeskommuner) gå frem for å bygge kompetanse samt få på plass solenergiprosjekter innenfor de rammene de har, både når det gjelder økonomiske og menneskelige ressurser?

Aurskog-Høland kommune er et godt eksempel på at det er mulig å bygge gode miljøbygg som inkluderer solenergi uten å måtte budsjettere utover det som er normalt, og på at man i en slik prosess kan bygge opp mye intern kunnskap som kommer til nytte i senere prosjekter. Aurskog-Høland er en kommune i Akershus fylke. Kommunen har rundt 16 000 innbyggere, og viktige næringsveier er jordbruk, skogbruk og lokal industri innen plast.

Råd fra Aurskog-Høland kommune

Konkrete mål og en ‘bestilling’ fra politikerne i f.eks. klima- og energiplanen er å foretrekke for å få på plass solenergi på kommunale bygg. Da blir tiltak forankret i administrativ ledelse, og fagadministrasjonen kan planlegge energiløsning tidlig i prosjektfasen, hvilket igjen antagelig gir besparelser og økt lønnsomhet. Aurskog-Høland kommune hadde tidlig en slik forankring for bioenergi, men ikke for solenergi. Kommunen lyktes likevel med å få gode solenergiprosjekter på plass - i stor grad takket være noen få ildsjeler. Men da klimaplanen ble revidert i 2018, kom det inn konkrete mål og tiltak også for solenergi.

En av ildsjelene i kommunen er miljørådgiver Ole-Christian Østreng, og han gir følgende råd til den eller de i organisasjonen som jobber for å ta i bruk solenergi:

  • Øk din egen kompetanse om solenergi – les, prat med folk, gå på kurs.

  • Samarbeid med andre er viktig og nødvendig, både leverandører, andre kommuner, nettverk og konsulenter. Dette er en viktig del av kompetansebyggingen.

  • Hjelp andre i administrasjonen med å ‘se lyset’ når det gjelder solenergi slik at flere har bevissthet og kompetanse om mulighetene ved disse teknologiene, og kan bidra med drahjelp i prosessen med å få på plass solenergi på kommunale bygg.

  • Dokumentér praktiske erfaringer og eksempler for både energiforsyning og bedriftsøkonomi. I mindre organisasjoner kan det være nok å ha prosesser med administrativ ledelse og orienteringer til politikerne, mens i en større organisasjon kan det være aktuelt å gjennomføre en eller flere politiske prosesser i tillegg.

  • Hjelp innkjøpsavdelingen/eiendomsavdelingen/byggeprosjektkontoret:

    • Med anbudsdokumentene: I praksis vil det si «å holde konsulentene noe i ørene». For Aurskog-Hølands del var det avgjørende at det å jobbe med å få til solenergi ikke kostet noe særlig ekstra i konsulentkostnader.

    • Med økonomien: I praksis vil det si «å sette av noen hundre tusen nå og da til solenergi», og gjøre disse tilgjengelig for byggeprosjektene. For Aurskog-Hølands del var avgjørende å få satt av noen solenergikroner i økonomiplanen.

  • Opprett kontakt med og jobb for å legge til rette for at både eiendomsavdelingen og byggeprosjektkontoret blir kjent med og bruker Enova. Aurskog-Høland har frem til nå kun hatt møter og kontakt med Enova, men ikke søkt om eller fått tilskudd derfra. Dette er mer eller mindre bevisst, og har sammenheng med at kommunen må vurdere egen ressursbruk. De har vurdert, og erfart, at det for dem er/har vært hensiktsmessig å satse på det som er «godt nok» og bygge bygg som de aller fleste kommuner faktisk bygger. Enova støtter bare de mest innovative prosjektene. For noen offentlige bestillere kan dette være en interessant mulighet dersom de har intensjoner om å gjøre noe litt annerledes eller nytt.

  • Ha pågangsmot og tålmodighet, og fremtidsrettede og langsiktige mål. Det har vært avgjørende for Aurskog-Høland å ta det «steg for steg», og ikke «gape over for mye på en gang». Kommunens miljørådgivere hadde nok foretrukket om ting gikk litt raskere, men de ser også verdien av å bygge en grunnmur stein på stein, som kan stå stødig lenge…


Aurskog-Hølands vei til bruk av solenergi – noen milepæler

Veien frem til bruk av solenergi startet i det små i 2009 med vedtaket om en overordnet klima- og energiplan. Over en 7-årsperiode ble det jobbet jevnt og trutt mot målet om å få på plass et solcelle- og / eller solfangeranlegg på et av kommunens bygg, hvilket ble realisert i 2017 med solcelleanlegget på nye Bjørkelangen skole. Milepælene som beskrives her kan være til inspirasjon for andre kommuner, men ettersom solenergimarkedet og det generelle kunnskapsnivået om solenergi er helt annerledes nå kontra i 2009, så er det ingen grunn til at denne ‘reisen’ ikke kan gå langt raskere for andre kommuner...

2013: Organiserte lokal samling på Rådhuset om solenergi på låvetak og kommunale bygg.

2013 – d.d. (og videre…): Kontakt med relevante aktører for å øke kompetansen, inkludert befaring til solcelleanlegg.

2014 – 2018: Satte av 500 000 kr i økonomiplanen til solenergi i tre av årene i perioden 2014 – 2018.

2015: Utarbeidet en energiutredning for alle kommunale bygg i Bjørkelangen, med fokus på solenergi og bioenergi.

2016: Gjennomførte en mulighetsstudie for ett konkret kommunalt bygg.

2016: Gjennomførte et solstrømkurs for innkjøpsavdelingen, eiendomsavdelingen, byggeprosjektkontoret og konsulenter knyttet til kommunens byggeprosjekter.

2017: Installerte solcelleanlegg på nye Bjørkelangen skole (35 kWp) og Aurskog sykehjem (30 kWp).

2018: De to solcelleanleggene produserte som følger: Bjørkelangen skole: 25 803 kWh, Aurskog sykehjem: 23 099 kWh.


Anbefalt lesing:

Ønsker du en introduksjon til solenergi? Da kan vi anbefale følgende hefter/veiledere:

Solcelleanlegg i næringsbygg (2018) er en veileder som rådgivningsselskapet Ressurs & Miljø har utarbeidet med støtte fra Klima- og energifondet, Oslo kommune. Veilederen gir en praktisk gjennomgang av prosessen for oppføring av solcelleanlegg i næringsbygg. 

Solvarme i kombinasjon med andre varmekilder (2017) er publisert av Norsk solenergiforening. Håndboken er realisert takket være støtte fra Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Heftet viser hvordan solfangere kan kombineres med andre teknologier for å skape fremtidsrettede, fornybare varmesystemer i bygg. 

Solcellesystemer og sol i systemet (2018). Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og Asplan Viak på oppdrag fra Solenergiklyngen, og inneholder en oppdatert situasjonsbeskrivelse av solbransjen i Norge. Her er blant annet en gjennomgang av diverse parametere hva gjelder lønnsomhet.

Et skoleeksempel på bygging med massivtre og solenergi (2018). Denne korte rapporten deler erfaringer fra nye Bjørkelangen skole og flerbrukshall.