Solenergidagen 2019 - meld deg på!

Torsdag 19. september går Solenergidagen 2019 av stabelen, hvor vi setter fokus på temaene plusshus, trender i boligmarkedet, og energilagring. I tillegg avslører vi hvem som har blitt kåret til Årets solstråle.

I år, som i fjor, vil Solenergidagen følges av en workshop dagen etter, hvor vi går i dybden på temaene BIPV (Building-Integrated PhotoVoltaics – BIPV) og solenergi i et byggsystemperspektiv. Du kan velge å være med på bare en av dagene, eller begge. Det er separat påmelding for workshopen - denne finner du her.

Logo Solenergidagen 2019.png

TID OG STED:

Tid: 19. september, kl. 09.00 - 15.00 - minglingsmuligheter frem til kl. 16.00 (workshopen avholdes 20. september samme sted)

Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsens gate 17, Oslo

NB: Earlybird-frist 5. september - husk å melde deg på før dette for den beste prisen!


PROGRAM SOLENERGIDAGEN 19. SEPTEMBER:

Green+building.jpg

Del 1: Plusshus

Plusshusene kommer - men hvor fort og til hvilken pris?

Miljøambisjoner for bygg blir et stadig viktigere tema, og stadig flere prosjekter viser at det er mulig å utvikle bærekraftige og miljøvennlige bygg med høy kvalitet. Mange av disse prosjektene har tatt i bruk solenergiteknologier, og det er forventet at solenergi vil bli en viktig bidragsyter for å oppnå fremtidige mål for byggsektoren, som nullenergihus og plusshus. I denne delen av programmet setter vi fokus på det mest ambisiøse nivået – plusshus. Er plusshus vanskelig og dyrt å få til - hva har erfaringene vært så langt? Hvor går veien videre? Og hvor viktig er solenergi i slike prosjekter?

Innlegg:

Plusshus – hva er det egentlig, og hvor går utviklingen, ved Inger Andresen, professor i integrert energidesign, NTNU

Hva er egentlig plusshus, hvilke erfaringer har man gjort seg så langt, og hvor utbredt kan plusshus bli i nær fremtid?

Drøbak Montessori Ungdomsskole - Powerhouse innenfor en stram økonomisk ramme, ved Ellen Heier, seniorarkitekt, Snøhetta

Powerhouse setter en streng plusshus-standard, men sier samtidig at plusshus skal lønne seg både for utvikler, utbygger og leietaker. Drøbak Montessori Ungdomsskole er det første nybygget som oppfyller Powerhouse-definisjonens strenge miljøkrav, og det innenfor en stram økonomisk ramme. Hvordan gikk de involverte aktørene frem for å lykkes med dette?

Bygg med høye miljøambisjoner – våre erfaringer, ved Bodil Motzke, miljørådgiver, Undervisningsbygg

Oslo kommune var tidlig ute med å antyde ambisiøse miljømål for kommunale bygg, men hva betyr dette i praksis for kommunens største utbygger – Undervisningsbygg? Hvilke erfaringer har foretaket gjort når det gjelder å bygge med høye miljøambisjoner, hvilke utfordringer byr det på å skulle bygge plusshus, og hvor går veien videre for Undervisningsbygg?

Slik bygger vi plusshus, TBA

Elbil+lading.jpg

Del 2: Trender i boligmarkedet

Solenergi er en naturlig del av et større økosystem - ser vi konturene av dette nå?

Det er for tiden stor vekst innen solenergi i boligmarkedet, men handler dette nærmest utelukkende om installasjon av standard solcellepaneler, eller ser vi nå konturene av et bredere bilde når det gjelder produkter og tjenester?

Innlegg:

Trender for bolighus - hva selger vi i 2025?, ved Christel Mathiesen, salgsleder, Otovo

Otovo kom som et friskt pust inn i solbransjen i 2016, og allerede i løpet av det første året ble bedriften markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem. Men når de ser inn i glasskula, hvilke produkter, løsninger og tjenester er det de selger 5-6 år frem i tid?

PVT - kuriositet eller fremtidsrettet teknologi?, ved Steinar Grynning, forskningsleder, Sintef Community

Et ‘giftemål’ mellom solceller og solfanger i samme panel kan i utgangspunktet synes som en fornuftig idé, men er dette en fremtidsrettet teknologi med et noenlunde bredt nedslagsfelt, eller snakker vi her om en kuriositet med begrenset bruksområde?

Grønn energi og smart strømstyring i garasjeanlegget, ved Karen Byskov Lindberg, seniorforsker, SINTEF Community

Elbil-landet Norge skal i årene fremover få på plass enda flere elbiler, og disse skal helst lades på ‘best’ mulig måte – dvs. med grønn energi, uten dyre investeringer i strømnettet og med minst mulig praktiske ulemper for elbil-eierne. I EU-prosjektet GreenCharge testes det ut ny teknologi for nullutslippsmobilitet ved Røverkollen Borettslag på Romsås. Røverkollen har 246 leiligheter, og nesten alle har privat parkeringsplass i garasje. Her bygges det nå ut ladeløsninger for elbiler ved hjelp av solcelleteknologi og utnyttelse av lagring og styring.

Batteri+2.jpg

Del 3: Energilagring

Hva er status for lagringsteknologier, og hva kan vi forvente oss?

Det jobbes kontinuerlig med lagringsteknologier, og fremskritt både når det gjelder teknologi og pris vil muliggjøre enda større bruk av solenergi i årene som kommer. Energilagring er også svært aktuelt med tanke på effektiv bruk av strømnettet, og vi tar en kikk på hvordan lagring kan bidra til effektutjevning.

Innlegg:

Energilagring – mer enn bare lagring, ved Per Lindberg, seniorrådgiver, Multiconsult

Fokuset på lagring er større enn noen gang, men lagring handler om mer enn bare lagring i elektriske batterier. I dette innlegget får vi en oppsummering av status for de forskjellige lagringsmulighetene, forutsetninger for og merverdien av ulike metoder, og hvilke trender som vil gjøre seg gjeldende i nær fremtid.

Hvordan kan lokalprodusert strøm best tilknyttes og nyttiggjøres i eksisterende strømnett? Tidlige erfaringer fra Skagerak Arena, ved Stig Simonsen, prosjekteier, Skagerak Energilab

Skagerak Energilab har fått stor oppmerksomhet for pilotanlegget som bygges på stadionen til Odd Ballklubb - Skagerak Arena i Skien. Anlegget består av solceller og batteri, og prosjektet inngår i Skagerak Energis satsning på ny nett-teknologi og smartnett. Både tekniske løsninger, driftsaspekter og regulatoriske forhold skal testes og vurderes. Hvilke erfaringer har de gjort seg så langt i prosjektet?

Kan sesonglagring av solvarme være lønnsomt?, ved Petter Hieronymus Heyerdahl, førsteamanuensis, NMBU

Norge har lang fyringssesong, og mye energi går med til oppvarming av bygg. Drømmen måtte være å kunne utnytte mer av sommerhalvårets solstråler til å holde oss varme gjennom den kalde tiden av året, men er sesonglagring av solvarme lønnsomt? Og hvordan kunne et norsk Drake Landing Solar Community sett ut?

Solvarme med energilagring i bakken – tidlige erfaringer fra Gjønnes gård, ved Pål Kloster, daglig leder, Catch Solar

I dette Enova-støttede prosjektet ser man på solvarme lagret i bakken på Gjønnes gård. Et sylindrisk steinvolum skal lades av solfangere gjennom 28 brønner, og varmelageret skal benyttes som reservoar for varmepumper. Den forhøyede temperaturen i varmelageret vil gi varmepumpene økt effektivitet. Vi får høre om igangsetting og innledende erfaringer fra anlegget.

Arrangører:

Med støtte fra:

Logo+Enova+1.jpg