Alternativ til å være plusskunde?

Hva er alternativet til å være plusskunde? Dersom man ikke ønsker å være plusskunde, slipper man å bekymre seg for 100 kW-grensen, men man må da betale innmatingstariff på den produksjonen som mates ut på nettet. Man må også i visse tilfeller skaffe seg anleggs- eller omsetningskonsesjon.

En plusskunde har sin egen produksjonsenhet, og bruker egenprodusert strøm til delvis å dekke eget forbruk. Når produksjonen er mindre enn eget forbruk, kjøper man det som trengs av strøm fra kraftleverandøren. I perioder hvor produksjonen er større enn eget forbruk, sendes overskuddsproduksjonen inn i nettet. Typiske plusskunder er boligeiere eller næringsaktører med solcellepaneler på taket. Andre typer anlegg kan være vannkraftanlegg og vindkraftanlegg.

100 kW-grensen

Forutsetningen for å være plusskunde er at det ikke på noe tidspunkt mates inn mer enn 100 kW (altså: effekt) i strømnettet. Dersom innmatet effekt er høyere enn dette, anses kunden som en ordinær kraftprodusent, og andre vilkår gjelder. Den formelle definisjonen på en plusskunde er som følger: «Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon.» (NVE)

Ikke en økonomisk støtteordning…

Plusskundeordningen innebærer at kunden ikke selv kan videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet, men må selge overskuddskraften til en kraftleverandør. Plusskundeordningen er ikke en økonomisk støtteordning for fornybar kraft slik elsertifikatordningen er, og kunden kan derfor ikke kreve å motta en økonomisk kompensasjon fra kraftleverandøren for levert overskuddsstrøm.

Det er ikke alle kraftleverandører som per i dag tilbyr å betale for overskuddsstrøm fra plusskunder, men flere gjør det. Prisen varierer fra selskap til selskap, men spotpris synes å være ganske vanlig. Ifølge regelverket til NVE må plusskunden selge og kjøpe strøm fra samme kraftleverandør.

Tenk design og dimensjonering

En plusskunde kan som nevnt maksimalt levere 100 kW overskuddskraft. Man kan installere store anlegg på næringsbygg og fremdeles være plusskunde, men poenget her er at man ikke må overstige 100 kW levert effekt på noe tidspunkt. På noen av de største anleggene i Norge er det installert ekstrautstyr som sørger for å strupe produksjonen dersom forbruket i bygget mot formodning skulle være så lite at 100 kW-grensen for levert effekt kan brytes. Dette er ingen ideell løsning da det jo i realiteten er å ‘kaste bort’ en viss mengde fornybar energi, men det er en løsning som fungerer og som sørger for at produsenten ikke mister status som plusskunde.

Denne grensen må man ha i bakhodet ved design og dimensjonering av solcelleanlegg på for eksempel skoler, hvor det som regel er lite forbruk midt på sommeren når elevene er på ferie og solenergiproduksjonen samtidig er på det høyeste. For stor produksjon i dette tidsrommet er heller ikke spesielt lønnsomt ettersom salg av overskuddsstrøm er mindre lønnsomt enn å bruke mest mulig av produksjonen i eget bygg. For bygg med denne typen forbruksprofil kan det derfor være riktig å fokusere på montering av solenergiteknologier i fasade heller enn på tak – som for eksempel på Brynseng skole.

Fordelene med å være plusskunde

Fordelene med å være plusskunde er som følger:

  • Plusskunden slipper å betale såkalte andre tariffledd (fastledd for innmating) som øvrige produsenter må betale for innmating av produksjon i strømnettet. Plusskunder «betaler» da kun energileddet i innmatingstariffen. Energileddet varierer typisk fra – 5 øre/kWh til + 5 øre/kWh, avhengig av om kraftproduksjonen øker eller reduserer nettapet.

  • Plusskunden slipper å inngå balanseavtale med Statnett som andre produsenter.

  • Plusskunden er unntatt kravet om at enheter som omsetter elektrisk energi må ha omsetningskonsesjon.

  • Så lenge kunden ikke øker sitt overbelastningsvern, så kan ikke nettselskapet kreve at plusskunden betaler anleggsbidrag.

Alternativ til å være plusskunde

Dersom man ikke ønsker å være plusskunde, slipper man å bekymre seg for 100 kW-grensen, men man må da betale innmatingstariff på den produksjonen som mates ut på nettet. Fastleddet baseres på kraftverkets midlere årsproduksjon. Satsen for fastleddet for innmatinger er 1,34 øre/kWh i 2019.

Dersom man velger å ikke være plusskunde, så må man i visse tilfeller skaffe seg anleggs- eller omsetningskonsesjon. Grunnlag for fritak fra anleggskonsesjon er gitt i energilovforskriften § 3-1 og er relativt klare. Unntak fra omsetningskonsesjon er gitt i energilovforskriften § 4-2. Kriteriene her er ikke like godt definert. Inntil disse er tydeligere definert ønsker NVE derfor at eiere av anlegg som ikke vil være plusskunde undersøker med NVE om det er krav til omsetningskonsesjon.