Oppdatering rammebetingelser - september 2017:

Elavgift på solkraft til eget bruk

Skal eiere av solkraftverk betale elavgift for strømmen de selv produserer og bruker? Toll- og avgiftsdirektoratet har tidligere slått fast at det ikke er gitt noe formelt fritak for kraft som er produsert i solcelleanlegg, og at i utgangspunktet er all slik kraft avgiftspliktig. Men, det har aldri blitt krevd inn avgift for solcellekraft som har blitt brukt av produsenten selv, hvilket vil si at det har utviklet seg et «ulovfestet fritak» for slik strøm. Finansminister Siv Jensen uttalte tidligere i år at et fritak bør følge direkte av det formelle regelverket, og at Finansdepartementet derfor ville be Skattedirektoratet om å vurdere og fremme forslag til regelverk som viderefører dagens praksis. 

Solenergiforeningen har vært i kontakt med Skattedirektoratet og Finansdepartementet vedrørende denne saken, og har fått tilbakemelding om at saken vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2018 som legges fram for Stortinget i oktober. Forslag til endringer vil fremkomme av Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Skattedirektoratets brev med vurderinger og forslag er unntatt offentlighet, og Finansdepartementet vil ikke kommentere saken ytterligere før budsjettfremleggelse. 

Plusskundeordningen

Solenergiforeningen hadde et møte med NVE på sensommeren for å diskutere blant annet status for Plusskundeordningen.  NVE mener at ordningen fungerer etter hensikten, men at utsettelsen av Elhub har skapt utfordringer for nettselskapene når det gjelder det tekniske rundt meldingsutveksling mellom nettselskapene og kraftselskapene. Nettselskapene er pliktige til å dele forbruk og produksjonsdata med strømselskapene, og tidligere i år klaget Otovo noen av de store nettaktørene inn til NVE for å ikke ha levert ut tall til solenergiselskapet.

NVE hadde opprinnelig forventet en kort periode uten Elhub. Elhub er tilbakeholden med å sette ny dato for når systemet skal være på plass, men indikerte tidligere i år at oppstart ville kunne bli i første kvartal 2018. Det legges opp til en ny løsning for boligselskap som plusskunder når Elhub settes i drift. NVE vil sende løsningsforslaget på høring innen innføringen av systemet.

En plusskunde kan maksimalt levere 100 kW overskuddskraft. Denne grensen har vært mye diskutert både før og etter at de nye reglene for plusskunder kom på plass. For å unngå å overstige 100 kW-grensen, er det i dag flere anlegg i Norge som har fått installert teknologi for å strupe produksjon over 100 kW. NVE opplyste at grensen ligger fast, og at dette ikke vil vurderes på nytt med det første. Det er for øvrig heller ingen andre endringer i sikte per i dag når det gjelder Plusskundeordningen.  

Da plusskundeordningen i sin tid var ute på høring, spilte Solenergiforeningen inn at grensen enten burde vært høyere, fjernet eller utformet på alternative måter. Grensen er ikke teknisk begrunnet. NVE argumenterte at:

«…det fremdeles er ønskelig å ha en begrensing på hvor stor en plusskunde kan være. Hovedregelen er at all produksjon skal betale innmatingstariff. Plusskunder er unntatt fra dette kravet, og får derfor en fordel fremfor andre produsenter. NVE vurderer at det ikke er rimelig at produksjon med innmatet effekt større 100 kW skal omfattes av plusskundeordningen. Samtidig er det NVEs vurdering at plusskundeordningen bør omfatte solkraftproduksjon fra de fleste bolig- og næringsbygg.»

NVE sa også at:

«Flere av høringsuttalelsene tar opp problemstillingen knyttet til at en grense på 100 kW innmatet effekt vil kunne føre til uheldig tilpasning og etterlyser klarere føringer for hva som er konsekvensen dersom kunden mater inn mer enn 100 kW. Det er den enkelte kunde som selv er ansvarlig for å holde seg innenfor grensen. Dersom nettselskapet avdekker at kunden har matet inn mer enn 100 kW, skal kunden ikke anses som en plusskunde. I tilfeller der kunden i etterkant gjør tiltak som sikrer at det ikke lenger vil mates inn mer 100 kW kan kunden igjen bli behandlet som en plusskunde og dermed slippe andre tariffledd for innmating.»

Kilde: Endringer i kontrollforskriften vedrørende plusskundeordningen. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst. 47/2016.

Effekttariffer på høring

I løpet av høsten vil NVE sende et forslag til utforming av effekttariffer på høring. Forslaget vil mest sannsynlig bestå av en tariff basert på abonnert effekt pluss en overbrukstariff, men det kan bli endringer i forslaget frem til den endelige høringen. Solenergiforeningen ønsker velkommen innspill fra våre medlemmer når høringen offentliggjøres.

Oslo kommunes solcellekampanje

Solenergiforeningen har fått opplyst fra Klima- og energifondet i Oslo kommune at solcellekampanjen der de gir tilskudd på opptil 30% av estimert kostnad har igjen ca. 470 000 kroner av den avsatte tilsagnsrammen på 4 millioner kroner. Man vet ikke om kampanjen skal videreføres. 

Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge

Innovasjon Norges (IN) Bioenergiprogram er rettet mot landbruksaktører, og gir støtte til bioenergiprosjekter. Bioenergiprogrammet kan også støtte solfanger- og solcelleanlegg når disse inngår som en del av biobrenselanlegget. For å motta støtte må prosjektet oppfylle visse kriterier - disse kan du lese mer om her

Ifølge IN er det tidligere gitt noen tilsagn på solanlegg for testingsformål. I alt er det gitt ca. 10 tilsagn, hvorav det i inneværende år er to bevilgede saker direkte opp mot solcelleanlegg (solceller ble først inkludert i programmet 1. januar 2017). IN understreker at anleggene det søkes støtte til må være lønnsomme, men måten de tenker på lønnsomhet i forbindelse med et solenergianlegg synes å være noe avvikende fra hvordan en del aktører i solenergibransjen tenker rundt et anleggs lønnsomhet. Solenergiforeningen er i dialog med IN vedr. dette. IN anbefaler for øvrig potensielle søkere å snakke med en rådgiver på sitt lokalkontor før man sender inn søknad.