RAMMEBETINGELSER

Hva Norsk solenergiforening mener om dagens rammebetingelser kan du lese mer om her. Per i dag så er det følgende rammebetingelser som gjelder for solenergi:

STØTTEORDNINGER:

Investeringsstøtte solceller - Enova

Enovatilskuddet er en rettighetsbasert støtteordning for energitiltak i boliger. Støtte til solceller går inn under energitiltaket "El-produksjon", og støttenivået er som følger:

10 000 kroner for et produksjonsanlegg + 1 250 kroner ekstra per kW installert effekt opp til 15 kW

Begrenset oppad til maksimalt 35 % av dokumentert totalkostnad, inkl. mva.

Dette vil si at dersom du installerer 15 kW effekt, kan du få inntil 28 750 kroner totalt. Mer informasjon om kriterier for dette tilskuddet finner du her. Enkelte kommuner har egne støtteordninger, så som Oslo. Man må vanligvis velge mellom Enovatilskuddet eller den kommunale støtteordningen. 

Det finnes ikke en liknende rettighetsbasert støtteordning hos Enova for ordinære solcelleanlegg på næringsbygg, men programmene «Ny teknologi for fremtidens bygg» og «Energieffektive nybygg» kan støtte innovative energiløsninger. Kriteriene for disse programmene står beskrevet på Enova sine hjemmesider.

Investeringsstøtte solfangere - Enova 

Enovatilskuddet støtter også solfangere. Støttenivået er som følger: 

Selve solfangeranlegget støttes med 10.000 kroner. I tillegg kan man få 200 kroner per kvm av anlegget, opp til 25 kvm. Det betyr at 15.000 kroner er maksimalt beløp. Man kan få mer penger tilbake hvis anlegget kombineres med andre energitiltak: 

  • Vannbåren varme kan gi inntil 10.000 kroner ekstra (gjelder ikke i nybygg).
  • Varmegjenvinning av gråvann kan gi inntil 2.500 kroner ekstra.

Mer informasjon om kriterier for dette tilskuddet finner du her.

Solfangeranlegg på næringsbygg kan støttes som en del av programmet «Varmesentraler», men støtten er begrenset til 201 kr per kvm solfangerareal. Du finner mer informasjon om kriteriene for dette programmet her.

Investeringsstøtte solceller og solfangere - Innovasjon Norge
 
Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge er rettet mot landbruksaktører, og kan også støtte solcelle- og solfangeranlegg når disse inngår som en del av biobrenselanlegget. Støttesatsene i Bioenergiprogrammet er som følger:

For gardsvarmeanlegg til næringsformål kan det gis støtte til nyinvesteringer i blant annet varmegjenvinnings- og solanlegg, der dette inngår som en del av fyringsanlegget. Dette kan støttes med inntil 33 prosent og maks. kr. 1 000 000. Der biobrenselanlegg bygges i tilknytning til utbygging av ny driftsbygning med varmebehov, kan maksimalt tilskudd økes med kr 50 000.

For gardsvarmeanlegg til boligformål kan det gis støtte til å bygge nyinvesteringer i fyringsanlegg for bolighus på gardsbruk. Varmegjenvinnings- og solanlegg kan støttes der dette inngår som en del av fyringsanlegget. Det kan gis støtte med inntil:

  • kr 40 000 for ved- og halmanlegg
  • kr 50 000 for flisfyrte anlegg

Mer informasjon om søkekriterier for gardsvarmeanlegg finner du her.

For veksthus, les mer her.

Elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Elsertifikater kan være en fin mulighet for større solcelleanlegg, men er ikke aktuelt for småprodusenter ettersom gebyrstrukturen for å være med i ordningen er så høy (minimum 15 000 kr) at regnestykket ikke "går opp". Du kan lese mer om elsertifikatordningen hos NVE.


ANDRE RELEVANTE RAMMEBETINGELSER:

Plusskundeordningen

En plusskunde er en strømkunde som på tider av året produserer mer strøm enn kunden selv forbruker. Overskuddsstrømmen selges da tilbake til kraftleverandøren. Man blir plusskunde hos nettselskapet sitt, og nettselskapet stiller tekniske krav til tilkoblingen.

For å få betalt for strømmen som leveres til nettet trenger man en måler som registrerer energiutvekslingen i begge retninger. Dette kalles en AMS-måler, og alle strømkunder får slike strømmålere innen 1. januar 2019. Installasjon av ny måler avtales med nettselskapet.

Byggesaksregler i kommunen

I retningslinjene til Plan og Bygningsloven (PBL) står det følgende om solenergi:

Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon og er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 bokstav f. Installering, endring og reparasjon av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, vurderes som en enkel installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt.

Kilde: Veiledning til § 4-1, bokstav b nr. 2 «Enkle installasjoner»

Dette betyr at for nybygg vil hele byggetiltaket, inkludert bygningstekniske installasjoner, omfattes av søknadsplikten.

Ved endringer på eksisterende byggverk vil solenergianlegg kunne være unntatt søknadsplikt.

Dersom det er spesielle / vernede bygg eller store fasadeendringer kan det være behov for søknad om fasadeendring. Dette kan undersøkes hos den enkelte kommune.

Solenergi i energikravene i TEK

Følgende energikrav i TEK er relevante for bruk av solenergi:

§ 14-4. KRAV TIL LØSNINGER FOR ENERGIFORSYNING

(2) Bygning med over 1 000 m² oppvarmet BRA skal

a) ha energifleksible varmesystemer, og
b) tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.

Lavtemperatur varmeløsninger er positivt for bruk av solfangere og andre fornybare varmeløsninger. Dette er ofte også en god løsning for mindre bygg.

§ 14-5. UNNTAK OG KRAV TIL SÆRSKILTE TILTAK

(5) Rammekravet for energieffektivitet i § 14-2 første ledd kan økes med inntil 10 kWh/m² oppvarmet BRA pr. år. Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kWh/m² oppvarmet BRA pr. år.

Bygg med solceller som produserer minst 20 kWh/m² oppvarmet BRA vil ha lavere krav til energieffektivitet. For eksempel kan et bygg på 200 m² BRA oppnå dette ved å produsere 4 000 kWh. Dette kan gjøres på rundt 30 m² solcelleareal (avhengig av plassering og type solceller).