Norsk solenergiforening

Definisjon av plusskunde

Det er NVE som har ansvar for plusskundeordningen. De definerer begrepet som følgende:

En plusskunde er en nettkunde som både bruker og produserer elektrisitet. Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating og kan måle og avregne innmating og uttak i et felles målepunkt.

Plusskundeordningen innebærer at kunden i utgangspunktet ikke selv kan videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet, men må selge overskuddskraften til en kraftleverandør.

Ordningen innebærer ingen endring av rettigheter og plikter til leverings- og spenningskvalitet, tilknytningsplikt, leveringsplikt, anleggsbidrag mv. Det betyr at så lenge kunden ikke øker sitt overbelastningsvern, så kan ikke nettselskapet kreve at plusskunden betaler anleggsbidrag. Dette gjelder selv om kundens produksjon fører til at nettselskapet må forsterke nettet for å ta imot kraften.

Plusskundeordningens kriterier

For å kunne selge overskuddskraft, må du som plusskunde velge en kraftleverandør som håndterer både produksjon og forbruk. Det er ikke alle kraftleverandører som har avtaler for plusskunder. Dersom du har en kraftleverandør som ikke håndterer produksjon, vil du få beskjed om å bytte kraftleverandør.

Plusskunder må inngå en tilknytnings- og nettleieavtale med sitt nettselskap, og nettselskapet kan sette nødvendige krav ved tilknytningen som sikrer at deres nettanlegg er i tråd med gjeldende regelverk.

Plusskunder kan levere inntil 100 kW ut på nettet. Dersom produksjonen er så stort at du mater inn mer enn 100 kW på nettet, kan du ikke være plusskunde. Det innebærer at du må betale fastledd for innmating for all kraften som leveres ut på nettet. Satsen er i 2023 på 1,36 øre/kWh (ekskl. mva). Du kan fortsatt benytte egenproduksjon til å dekke forbruk bak måleren.

RME har fattet flere vedtak som presiserer nettselskapets og plusskundens plikter.

Dersom du ikke oppfyller kriteriene for plusskundeordningen

Anlegg med innmating over 100 kW bør avklare med RME om det stilles krav til omsetningskonsesjon og om kunden eier nettanlegg av et slikt omfang at kunden skal reguleres som et nettselskap.

Dersom det ikke er krav til omsetningskonsesjon, er eneste forskjell fra å være plusskunde at det må betales fastledd for innmating. Kunden kan fortsatt ha et felles målepunkt for innmating og uttak slik at produksjon bak tilknytningspunktet reduserer det målte uttaket fra nettet, og fastleddet skal beregnes basert på målt innmating i felles målepunkt for uttak og produksjon.

Dersom kundens produksjon er av et slikt omfang at det kreves omsetningskonsesjon, men kunden ikke eier overføringsnett, får kunden en plikt til å rapportere data årlig til RME gjennom eRapp som en produsent. Rapporteringsplikten for produsenter er begrenset.

Dersom kunden eier overføringsnett som blir regulert som nettselskap følger mer omfattende regulering. Det vil blant annet være krav til å måle all produksjon. Dersom kunden har eget forbruk som ikke er relatert til kraftproduksjonen, skal dette forbruket ikke måles sammen med produksjonen.

Deling av overskuddskraft i boligblokker

Fra 1. oktober 2023 kan kunder på samme gårds- og bruksnummer utnytte tak- og veggflater til å produsere og forbruke egen strøm. Dette legger til rette for at borettslag, flermannsboliger, næringsbygg m.m. kan utnytte egenprodusert energi til å dekke eget forbruk. En produsent kan dele overskuddsproduksjon fra produksjonsanlegg opptil 1 MW (1000 kW) med andre kunder på samme gårds- og bruksnummer.

Om valget

Alle privatkunder som har et solcelleanlegg må ha en plusskundeavtale.

Som regel er det fritt for Plusskunder å inngå en avtale med en hvilken som helst strømleverandør som har plusskundeavtaler. Det finnes mange strømleverandører i Norge i dag (160+), i tillegg er det ca. 40 kraftleverandører (kilde strøm.no) … Men langt i fra alle strømleverandører tilbyr plusskundeavtale.

Det er mest lønnsomt for en plusskunde å bruke strømmen du produserer selv, uavhengig av hvilken avtale du inngår. Du betaler ikke moms og avgifter for egenprodusert strøm du bruker selv.

Typer av plusskundeavtaler

Det skilles mellom 3 typer av plusskundeavtaler:

1. Plusskunde solkonto

Enkelte strømselskaper tilbyr en ordning som kalles solkonto/solbank - en type «virtuelt» batteri der du kan lagre overskuddsstrømmen din, og ta ut tilsvarende mengde strøm ved en senere anledning du skulle trenge det.

2. Plusskunde spotavtale

Dette er den mest vanlige typen plusskundeavtale i dag, der prisen styres av spotprisene (regionale Nordpool) med en månedlig avregning på det du har kjøpt av strøm, minus overskudsstrømmen du har levert til nettet.

3. Plusskunde fastprisavtale

Her tilbyr strømselskapet en fast pris/kWt for levert overskuddsstrøm. Disse avtalene har ofte en begrensning på hvor mye strøm du kan levere til denne prisen. Leverer du mer enn det blir det ofte spotpris/kWt.

Betingelsene for plusskundeavtaler

Før du bestemmer deg for hvilken plusskundeavtale du skal velge er det lurt å sette deg inn i de forskjellige betingelsene som ligger til grunn for de forskjellige avtalene. Solenergiforeningen jobber derfor med å tilrettelegge en god oversikt over strømselskaper som tilbyr en eller flere typer for plusskundeavtaler; Strømselskapenes Plusskundeavtaler.  

Strømselskapenes Plusskunde-avtaler kan variere på følgende punkter:

• Eventuelle bindingstider og evt. forhåndsbetaling eller ikke

• Fast måneds pris

• Betingelser på kjøp av strøm; spotpris/døgn/time for time minus påslag/kWt, evt. fastpris

• Betingelser ved salg av strøm basert på; fastpris/kWt, spot pris for din region (f. eks. time for time/gjennomsnittspris/døgn) minus påslag/kWt.

• Betingelser ved solbank/solkonto hvor overskudds strøm blir godskrevet i kWt. Overskuddet kan hentes ut og der er det varierende betingelser på prissetting, når, og hvor mye du kan ta det ut, manuelt eller via app etc.

OBS! Du betaler ikke moms på kWt du tar ut av overskuddskontoen.

OBS! Nettavgiftene kommer i tillegg, men de styres av nettleverandøren din.