Solceller

Solceller konverterer energien i solstråler til elektrisitet ved hjelp av den fotovoltaiske effekten. Solceller benevnes derfor ofte PV etter det engelske uttrykket PhotoVoltaics. Et solcellepanel er satt sammen av flere solceller, og flere paneler som er koblet sammen utgjør et solcelleanlegg. Solceller kan benyttes direkte på bygg, i større solcelleparker for elektrisitetsproduksjon eller som strømkilde der det ikke er kraftnett.

I Norge er det vanlig med mindre solcelleanlegg på hytter, og disse er montert uten tilkobling til kraftnettet. Solceller er nå også vanligere for næringsbygg og privatbygg, men de er som regel tilkoblet nettet. Eieren kan da selge strøm til strømleverandøren i perioder hvor det produseres mer elektrisitet enn bygget trenger. I Norge kalles slike solstrømprodusenter plusskunder. Plusskundene kjøper strøm de tidene man har behov for dette. Det er derfor ikke nødvendig med batteri for lagring i et solcelleanlegg tilkoblet nettet.

Les mer om ‘plusskundeordningen’ på NVE sine nettsider her. Eller på siden til Strøm.no her

I Norge dimensjoneres gjerne solcelleanlegg til eget bruk, slik at en bruker mest mulig av strømmen selv. Det er vanligvis langt bedre økonomi i dette fremfor at energien selges. Ved dimensjonering av solcelleanlegget, er det nyttig å vite så mye som mulig om energiforbruket i det aktuelle bygget. Ved å se på hvor mye elektrisitet som benyttes de ulike månedene og gjennom et døgn, så kan solcelleanlegget tilpasses dette. Det kan også være mulig å flytte noe forbruk til tider på døgnet hvor det er mer produksjon av solstrøm.

Solkraft utgjør en liten del av kraftproduksjonen i Norge, men er for tiden i rask vekst. Oppdatert informasjon finner de på NVE sine nettsider

Lønner det seg å ha solcelleanlegg f.eks på landbruksbygg? Nelfo har publisert en ny veileder: Lønnsomhet i solcelleanlegg

Nøkkeltall og begreper

Nye solceller i dag leverer typisk ca 400 Wp
Et solcelleanlegg på et tak i Norge vil i.f. NVE sine nettside, produsere mellom 650 - 1000 kWh/kWp i året. For en enebolig med 20 000 kWh i strømforbruk i året, betyr dette at et solcelleanlegg bestående av 20 paneler vil kunne produsere nok strøm til å dekke 25 prosent av strømforbruket til boligen.

Hvor mye strøm man får avhenger av hvor i landet solcelleanlegget er plassert, systemløsning, orientering, helningsvinkel og effektivitet på anlegget.

Hva er kW, kWp, kWh?

kW: Effekten til anlegget
kWp: kiloWatt-peak betyr merkeeffekt, som betyr effektkapasitet ved standard test forhold
kWh: Energi fra anlegget

Bærekraft

Solenergisystemer, både solceller og solfangere, slipper ikke ut CO2 i løpet av driftsårene. Selv om indirekte utslipp av CO2 skjer under andre faser av livssyklusen, er disse betydelig lavere enn de utslippene som unngås. Solceller av silisium er energikrevende å fremstille, men samtidig er det slik at det normalt tar mindre enn to år før solcellene har produsert like mye energi som de trengte i produksjonen, avhengig av anleggsytelse og produksjonssted av solceller. Et solcelleanlegg produserer gjerne strøm i minst 30 år. Flere av de største solcelleprodusenter er medlemmer av organisasjoner som PV Cycle, som jobber for å resirkulere solcellepaneler.

Teknologier

Det finnes to hovedgrupper av solceller på markedet i dag; silisium og tynnfilm. Den klart mest utbredte av solcelleteknologiene i dag er waferbaserte solceller laget av silisium. Monokrystallinske solceller er bygget opp av en silisiumkrystall, og overflaten er derfor homogen og ofte svart som innebærer at alt lyset absorberes i solcellen. Multikrystallinske solceller består av flere krystallkorn som gir det karakteristiske fargespillet i overflaten. Som tommelfingerregel kan man si at monokrystallinske solceller har høyere effektivitet, mens multikrystallinske solceller krever mindre energi å framstille og er derfor noe billigere for samme oppgitt effekt. Typisk solcellepaneleffektivitet er 15-20%.

Prinsippet bak tynnfilmteknologi er å deponere meget tynne lag av solceller på et substrat og siden bygge en modul ut fra dette. Tynnfilmsolceller benytter gjerne materialer med direkte båndgap som gjør det mulig å absorbere lyset i et meget tynt lag. De vanligste typene er CupperIndiumGalliumSelenid (CIGS), CadmiumTellurid (CdTe) og ulike silisium-varianter med amorft silisium. Tynnfilmsolceller som er deponert på et fleksibelt substrat er bøyelige, og det muliggjør integrasjon av solcellene i tekstiler, eller i ulike typer turutstyr. Typisk solcellepaneleffektivitet er 8-12 %.

Forutsetninger m.h.t. innstallering og vedlikehold av solcelleanlegg

Noen praktiske hensyn

Skygge på solcelleanlegget fra terreng, vegetasjon, bygninger og andre elementer (lyktestolper, piper, osv.) bør unngås, da dette vil redusere den avgitte effekten.
Før man installerer solcelleanlegget, må man sjekke restlevetiden på taket eller fasaden hvor anlegget skal monteres og mange andre fakta. Vi anbefaler at du setter deg inn i teknologien og regelverket som gjelder for å ta i bruk solenergianlegg. Meld deg gjerne inn som medlem i Norsk Solenergiforeningen og orienter deg på andre nettsider og sosiale media. Meldt deg gjerne på et av våre informasjonsmøter og orienteringskurs ( tilrettelagt for de som vurderer å anskaffe seg solenergianlegg). Se kursoversikt på vår hjemmeside.

Byggesaksregler i kommunen

I retningslinjene til Plan og Bygningsloven (PBL) står det følgende om solenergi:

Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon og er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 bokstav f. Installering, endring og reparasjon av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, vurderes som en enkel installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt.

Kilde: Veiledning til § 4-1, bokstav b nr. 2 «Enkle installasjoner»

Dette betyr at for nybygg vil hele byggetiltaket, inkludert bygningstekniske installasjoner, omfattes av søknadsplikten.

Ved endringer på eksisterende byggverk vil solenergianlegg kunne være unntatt søknadsplikt.

Dersom det er spesielle / vernede bygg eller store fasadeendringer kan det være behov for søknad om fasadeendring. Dette kan undersøkes hos den enkelte kommune.

Hvem leverer solcelleanlegg?

Norsk solenergiforening drifter et bransjeregister med kvalifiserte leverandører/installatører; FinnSolenergi. Dette kan hjelpe deg å finne en seriøs aktør med en trygg installasjon etter gjeldende lover og forskrifter.

Det foreligger en teknisk veileder fra Nelfo som også berører tema brann og solceller

Kan solcelleanlegg forårsake brann?

Ja, i likhet med alle andre elektriske installasjoner. Men, solcelleanlegg har ikke større brannrisiko enn andre tekniske anlegg. Det er viktig at de som installerer solcelleanlegg følger gjeldende normer og regler, og bruker anerkjente komponenter og riktig verktøy – dette er den beste formen for forebygging av brann. Ved planlegging av større solcelleanlegg på en bygning, bør utbygger/leverandør informere det lokale brannvesenet om anlegget.

Mer info finner du i denne teknisk veileder på Nelfo sine nettsider

Investeringsstøtte solceller

ENOVA

Enovatilskuddet er en rettighetsbasert støtteordning for energitiltak i boliger. Støtte til solceller går inn under energitiltaket "El-produksjon". Siden 01.07.2021 er det trådd i kraft en ny ordning i kraft. Les mer om det her.

Det finnes per idag ikke en liknende rettighetsbasert støtteordning hos Enova for ordinære solcelleanlegg på næringsbygg, men både kommuner og foretak kan i noen tilfeller få støtte til innovative energiløsninger - les mer på nettside til ENOVA

Elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Elsertifikater kan være en fin mulighet for større solcelleanlegg, men er ikke aktuelt for småprodusenter ettersom gebyrstrukturen for å være med i ordningen er så høy (minimum 15 000 kr) at regnestykket ikke "går opp". Du kan lese mer om elsertifikat ordningen hos NVE. og siste nytt finner du her

SOLCELLER