8 TWh solkraft innen 2030?
Norge har et ambisiøst mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Dette er et stortingsvedtak fra juni 2023.
Likevel har den politiske situasjonen rundt solenergi vært preget av betydelig usikkerhet og det som av bransjeledere beskrives som en "politisk solformørkelse" siden høsten 2023. Daglig leder i Norsk Solenergiforening, Yngvar Søetorp, hevder at de styrende politikerne har vært "svært aktive for å drepe all interesse for solenergi" i et intervju med Elektro 24-7 – og det er vi sikre på at vi ikke er alene om å mene!
Realiteten er nemlig dessverre dyster: Imens målet er 8 TWh solkraft innen 2030, estimerer NVE at vi i april 2025 vil ligge på omkring 2 TWh i 2029. Dette gapet er en direkte konsekvens av politisk styring som undergraver evnen til å etterfølge Stortingsvedtakene.
Med de siste 15 måneders installasjonstakt ligger vi an til å nå 8 TWh i 2095.
Siden 2023…
Strømstøtten
I desember 2021 ble det innført en midlertidig strømstøtteordning for å beskytte husholdninger (hovedsakelig) fra ekstraordinære høye strømpriser. Det er knyttet stor forståelse til denne ordningen i de høyeste periodene (eksempelvis 2022, der snittprisen for Norge lå på 165,172 øre/kWh), dog har dette en vesentlig ødeleggende effekt på solenergibransjen. Denne midlertidige løsningen, som fremdeles er i spill, fortsetter å ødelegge folks lyst til å investere.
Redusert enovastøtte
I oktober 2023 reduserte Enova støtten fra 2 000 kr til 1 250 kr per installert kWp. Enova støtten har vært viktig på flere måter – den markerer både statens støtte til energieffektiviserende og innovative løsninger, samtidig som det oppfordrer folket til faktisk å gjennomføre slike investeringer. Myndighetenes reduksjon av denne støtten signaliserer en redusert viktighet rundt disse tiltakene, i en tid der utviklingen av solenergi bør prioriteres.
Skatt på overskuddsproduksjon
Selv om grensen er 15 000 kWh før skatt pålegges, er signaleffekten fra regjeringen tydelig. Det er en utbredt frykt for at denne grensen kan senkes eller dagens rammebetingelser for solcelleanlegg forverres. Dette vil gjøre solenergi betydelig mindre lønnsomt for private husholdninger og aktører i bransjen. Dette er et angrep på folks motivasjon og incentiv for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg.
Frafall av solkonto-ordninger
Det er en kjent sak at solkonto-ordningen bidro til at mange fant lønnsomhet i solcelleanleggene sine. Dessverre, som følge av mangelfulle markedsreguleringer og passiv politikk, ble resultatet et tilnærmet bortfall av attraktive solkonto-ordninger. Siden da oppfattes heller strømselskapenes solkonto-ordninger enten som midlertidige ‘salgstriks’ eller generelt uattraktive.
Norgesprisen
Norgesprisen har som mål å tilby strøm til en stabil pris, men den skaper imidlertidig stor usikkerhet for solcelleeiere. Slik betingelsene for salget av overskuddstrøm ser ut per dags dato, vil det oppstå en kontinuerlig usikkerhet om salget fremover vil gi lønnsomhet eller tap. Samtidig er det en stor frykt for at den i praksis vil svekke solenergiens økonomiske attraktivitet. Norsk Solenergiforening har anbefalt på det sterkeste å sende Norgesprisen tilbake til skuffen dersom ikke det kombineres med andre tiltak og forutsetninger.
Manglende langsiktige rammebetingelser
Norge har ikke etablert klare, langsiktige rammebetingelser for private solcelleanlegg. Det finnes ingen uttalte fordelaktige incentiver som kan hjelpe med å beregne en realistisk nedbetalingstid. Dette fører til usikkerhet om langsiktig lønnsomhet. Det er ikke iverksatt ett eneste incentiv for å klare målet regjeringen selv har satt om 8 TWh. Det er tvert imot er det iverksatt tiltak for å dempe installasjonstakten.