En utslipsskuttende industri

Utslippsnivåene

Mange tror at utvinningen og produksjonen bak komponentene nødvendig for å produsere solkraft bærer ekstreme mengder utslipp - dersom du tror det, tar du heldigvis feil. Sammenlignet med de andre energikildene ligger antall gram CO2-utslipp per kWh milevis under kull, gass og olje (naturligvis), og på forholdsvis samme nivå som vann og vind. Under kan du se oversikten over typiske livsløps-utslipp fra de ulike energikidene, basert på tall fra FN, IPCC og IEA:

Historisk sett har også solindustrien, som fremdeles er ung, hatt en imponerende utvikling vedrørende karbonavtrykk. Siden de tidligste labeksperimentene på 1970-tallet med utslipp på omkring 100-200 gCO2e/kWh, har reduksjonen vært konstant de påfølgende 50 årene - og det vil den også fortsette å være.

Fremover er det fire fenomener som forventes å drive utviklingen videre; teknologiutvikling, materialeffektivisering- og resirkulering, grønnere industri og redusert strømforbruk.

Teknologisk utvikling

Under illustreres effektivitets-utviklingen fra den globale solcelle-forskningen, kategorisert etter de ulike ‘typene’.

Mer resirkulerbare komponenter

Under illustreres hvordan modul-resirkulering kan bidra til å dekke behovene for de ulike materialene i årene som fremover.

Solenergiens rolle i Parisavtalen

Parisavtalen forplikter landene som inngår i avtalen å selv bestemme hvilke tiltak de skal gjøre, slik at et felles mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C. Ingen annen avtale står viktigere i klima og miljø-arbeidet enn denne, og det er derfor med stor stolthet vi ser at solenergiens utvikling både har hatt, og vil ha en viktig rolle i arbeidet mot dette målet.

Den globale rollen

Globalt har solenergiens utvikling sett en meget bratt oppsving siden 2015, og det er tydelig at sol er en energikilde flere har funnet som sin nye løsning. Brasil, Argentina og Colombia er noen av de landene som har økt sin andel solkraft mest, men også Polen, Tyrkia og Finland har iverksatt en massiv omveltning. Sammenlagt har Verden opplevd en overgang fra 255,87 TWh generert solkraft i 2015, til svimlende 2 130,64 TWh i 2024!

Her i Europa har EU vært aktiv med innlemmingen av direktiver som bidrar til fornybar energiomstilling - dermed har vind, vann og sol hatt en sterk utvikling siden 2015. For solens del medfører dette en positiv differanse på 168,47 TWh.

I Afrika og Asia, der potensialet for utvinning av solkraft er massivt, er differansene mellom landene store. Ønsket om utbygging av mer solkraft er der, men her er det gjerne andre barrierer som fattigdom og konflikter som står i veien.

Den nasjonale rollen

I Norge er det to nasjonale klimamål som står sentralt som våre bidrag til Paris-avtalen; 55% mindre utslipp enn referanseåret 1990 innen 2030, og 70-75% innen 2035. Utbygging av solkraft er ‘integrert’ som del av denne planen med et mål om 8 TWh solkraft innen 2030.

Til tross for at Norge er gode på å sette målsetninger, har oppfølgingen vært en annen. Solkraft-målet ser ut til å være tapt allerede, i det NVE estimerer omkring 2 TWh i 2029. Per juni 2025 er også utslippene kun redusert med 12,4% siden referanseåret 1990, altså har vi også en lang vei å gå her. Basert på global rolle, egne mål, egen kapasitet og eget potensiale, råder vi dermed om en større satsing på solkraft i Norge som bidrag for et bedre klima og miljø.

Solenergi og naturvern

I motsetning til andre kraftanlegg, har solkraftanlegg en langt mindre tendens til å komme i strid med natur- og miljøvern. Det skilles i all hovedsak mellom bakkemonterte og byggmonterte solkraftanlegg.

Solkraftanlegg på allerede bebygde områder, som for eksempel næringsområder, kommer sjeldent i konflikt med naturvern-interesser. Her kan modulene monteres både på tak og fasade, uten at dette får direkte uønskede konsekvenser for dyreliv, organismer, beite, estetikk osv. Norsk Solenergiforening mener derfor at det foreligger et potensiale på byggmonterte anlegg, særlig i næringsområder, som fremdeles er ekstremt uutnyttet.

Ved bakkemonterte anlegg derimot, som for eksempel konsesjonsbelagte solparker, er det en vesentlig større fare for at det kan komme i strid med natur- og miljøvern. Den politisk ledelsen og den offentlige forvaltningen har dog vært gode på effektivisere slike vurderings-, søknads- og godkjennings-prosesser, slik at uaktuelle solkraftanlegg tidlig skrinlegges. I tillegg har kommunal vetorett til å nekte utbygging av konsesjonsbelagte anlegg tiltrådt, slik at kommunenes autonomi og interesser også ivaretas.